Rustfritt stål er en stor produktgruppe med varierende egenskaper med fellesnevneren høyt innhold av krom (Cr). Kromet gjør at stålet går fra å være en normal, aktiv legering til å være en effektiv passiverbar legering med betydelig bedre korrosjonsegenskaper.
Rustfritt stål er stål med en tilsetning av krom på 10,5 % eller mer. Med tilgang på oksygen danner kromet et veldig tynt lag, et passivt lag, av kromoksid som beskytter stålet mot korrosjonsangrep. Hvis det passive laget blir skadet, for eksempel ved mekanisk påvirkning, blir det raskt regenerert i miljøer der oksygen er tilstede. Selv svært lave nivåer av oksygen er tilstrekkelig for at det passive laget skal regenereres ved skade.
Styrken til det passive laget, dvs. korrosjonsmotstanden, øker raskt med økt krominnhold opp til ca. 20 prosent. Ytterligere forbedring av stålets korrosjonsegenskaper oppnås ved tilsetning av legeringselementer som nikkel, molybden, kobber og nitrogen. I tillegg til ulike egenskaper med hensyn til korrosjonsbestandighet, oppnås stål med ulike krystallstrukturer med ulike sammensetninger av legeringselementer. Krystallstrukturen påvirker igjen egenskaper som styrke, seighet, mekanisk bearbeiding, forming og sveisbarhet. Basert på krystallstrukturen til stålet skilles det mellom ferritisk, austenittisk, austenittisk-ferritisk og martensittisk rustfritt stål.
Austenittisk stål er den vanligste typen rustfritt stål. Strukturen i stålet gir et meget bredt spekter når det gjelder brukstemperatur med opprettholdt seighet ned til lave temperaturer, god sveisbarhet og god duktilitet, noe som betyr god formbarhet. Styrken er typisk mellom 200 og 300 MPa. De austenittiske rustfrie stålene har imidlertid en utpreget arbeidsherding, som er grunnen til at de kan kaldbearbeides for å oppnå svært høye styrker. Vanlige bruksområder er lagertanker, husholdningsvarer, rør, trykkbeholdere og bærende konstruksjoner. Hovedbruken i konstruksjon er til arkitektoniske formål.